Vaksinen mot humant papillomavirus (HPV) ble innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7.klassetrinn fra og med skoleåret 2009/2010. Det er Folkehelseinstituttet som har ansvar for barnevaksinasjonsprogrammet.
Tre HPV-vaksiner har markedsføringstillatelse i Norge: Cervarix, Gardasil og Gardasil 9. Gardasil vil etter hvert fases ut. Gardasil og Cervarix fikk markedsføringstillatelse i 2006 og 2007 og Gardasil 9 i 2015. Det er Cervarix som benyttes i gratisvaksinasjon av ungdom på 7. trinn (fra 2018 også gutter) og på vaksinasjon av kvinner født mellom 1991 og 1996 (såkalt opphentingsvaksine).
Alle de tre vaksinene inneholder proteiner fra høyrisiko HPV-genotypene 16 og 18. Gardasil 9 inneholder proteiner fra ytterligere fem høyrisiko HPV-typer (genotype 31, 33, 45, 52 og 58). Gardasil og Gardasil 9 inneholder i tillegg proteiner fra HPV type 6 og 11, to HPV-typer som forårsaker kjønnsvorter.
Selv om Cervarix og Gardasil 9 inneholder proteiner fra et ulikt antall høyrisiko HPV-typer, er det for begge vaksinene dokumentert mer enn 90 prosent beskyttelse mot utvikling av alvorlige forstadier til livmorhalskreft hos kvinner som ikke tidligere har vært smittet med HPV. Cervarix beskytter trolig ikke mot kjønnsvorter, som stort sett forårsakes av HPV 6 eller 11.
Graviditet og amming og HPV-vaksine
Gravide skal ikke ta HPV-vaksinen. Det er derimot ingenting som tilsier at man bør utsette HPV-vaksinasjon dersom man ammer.
Bivirkninger av HPV-vaksine
De vanligste bivirkningene av HPV-vaksinen som tilbys er kortvarige plager som:
- Ømhet, rødhet og hevelse i området på armen der vaksinen er satt. Dette er svært vanlig (mer enn 1 av 10 vaksinerte).
- Hodepine, trøtthet eller muskelplager. Dette er svært vanlig (mer enn 1 av 10 vaksinerte).
- Feber er vanlig (1–10 av 100 vaksinerte). Like ofte kan det oppstå leddsmerter, kløe, hudutslett, kvalme, oppkast/diaré eller magesmerter.
Noen opplever også svimmelhet, nesten-besvimelser og besvimelser. Dette skyldes vanligvis ubehag eller engstelse knyttet til nålestikket. De som tar vaksine bør fortelle de vaksinerer om de har besvimt tidligere i liknende situasjoner.
Alvorlige allergiske reaksjoner kan oppstå, men er sjeldent. Derfor må de som er vaksinert vente på vaksinasjonsstedet i 20 minutter etter vaksinasjonen. Helsepersonell som vaksinerer er forberedt på å håndtere slike situasjoner.
Verken i Norge eller internasjonalt er det dokumentert at HPV-vaksine har vært årsak til annen alvorlig sykdom. Det har blitt stilt spørsmål om HPV-vaksinasjon kan knyttes til et sammensatt symptombilde (POTS) med blant annet rask puls, svimmelhet og tretthet. Dette er særlig registrert i Danmark. Symptombildet ses også blant ikke-vaksinerte. Legemiddelmyndighetene har undersøkt dette nærmere og har ikke funnet holdepunkter for at disse symptomene skyldes vaksinen.
Kan HPV-vaksinen gi kreft?
HPV-vaksine kan verken gi HPV-infeksjon eller kreft.
De aller fleste seksuelt aktive personer blir smittet med HPV. Funn av HPV i en prøve fra skjeden er derfor svært vanlig – og normalt – hos unge kvinner.
HPV-infeksjonene går over av seg selv i om lag 90 % av tilfellene i løpet av 2 år. Det er derfor svært viktig å skille mellom HPV-infeksjon og sykdom (forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft som er forårsaket av HPV). Forskjellige HPV-typer har ulik risiko for å føre til kreft. Infeksjoner med HPV-type 16 og 18 er de som hyppigst fører til utvikling av behandlingstrengende forstadier og livmorhalskreft. I flere studier er det vist at man får mindre risiko for infeksjon med HPV-type 16 og 18 når man er vaksinert, sammenlignet med de som ikke er det. Det er også vist at HPV-vaksinene kan beskytte mot flere HPV-typer enn 16 og 18, det som kalles kryssbeskyttelse. Vaksinene har imidlertid ingen terapeutisk effekt, og beskytter dermed ikke mot HPV-infeksjon som allerede pågår ved tidspunkt for vaksinasjon. Både vaksinerte og ikke-vaksinerte kvinner anbefales derfor deltakelse i Livmorhalsprogrammet fra 25-års alder for å utelukke behandlingstrengende sykdom i livmorhalsen.